Sjelden  har utvalget av musikaler i London vært større enn akkurat nå. Mer enn 20 for øyeblikket og flere produksjoner på trappene. Teatrene er stappfulle og publikum er stort sett svært begeistret over og fornøyd med det de blir servert. Likevel er det ikke alt som har like stor suksess av det som blir vist. "Spring Awakening","SHOUT" og "Sunset Boulevard" er eksempler på kunstverk som etter publikumsreaksjoner og avisenes omtaler var spådd et mye lengre liv i Londons West End, men i mai 2009 kom beskjeden om at disse tre stykkene ville bli tatt av plakaten lenge før planlagt. Jeg var en av de publikummere som fikk beskjed om at min billett til disse stykkene ikke lenger var gyldig. (Jeg fikk pengene tilbake.)
"Billy Elliot" og "Blood Brothers" er fine representanter for musikaler som har et langt liv bak seg, og som fortsatt vil glede de som liker musikkteater også i tiden framover.
På listen nedenfor vil du garantert finne mye å glede deg over hvis du drar til London og velger å bruke noe av tiden der i teatersalen. God fornøyelse!

PRISCILLA - QUEEN OF THE DESERT - The Musical.

Den hjertevarme historien om Priscilla Queen Of The Desert (The Musical ) handler om tre venner som hopper på en gammel skranglete buss (med kjælenavnet Priscilla) på jakt etter kjærlighet og vennskap, men som finner mer enn de noensinne kunne drømme om å finne. Med et glitrende batteri av utrolige, fargerike og sære kostymer og med innslag av hva jeg vil kalle klassiske danseshows, tar musikalen oss med på en reise inn til det indre Australia (som ikke er særlig overbefolket, nei) og derfra til det fantastiske...
Dette er blitt en av Australias mest suksessrike musikaler noensinne og blant de flotte dansenummerne finner vi "I Will Survive", "Finally", "Boogie Wonderland" og "Girls Just Want To Have Fun".

Dette er det mest spektakulære, homsete showet som er vist i London på veldig lenge, og nesten som en trylledrikk for å dempe depresjonene i disse nedgangstider, sier publikum. Alt ved forestillingen er glitrende praktfullt - alle de hundrevis av paljettoverstrødde kostymene, ja, til og med dongribuksene til gruvearbeiderne i barscenen er strålende koboltblå under skitten. Den tekniske siden av showet er ivaretatt på beste måte og virker ganske imponerende på oss vanlige tilskuere. Like ens er scenebildene og kostymene (selvfølgelig) førsteklasses og det er jamen også lyddesignen.
All sannsynlighet taler for at Priscilla (både bussen og musikalen) får et langt liv i Londons West End, men man vet jo aldri, så grip sjansen mens den er der. På en måte er hele musikalen som et eneste stort dragshow med menn utkledd i fantastiske kjoler som synger  eller mimer til andres sanger, men det er gjort så strålende at de aller fleste vil applaudere og synge med. Gi deg selv en gave, gå og se Priscilla!

CAROUSEL

Carousel er Rodgers og Hammersteins godt mottatte musikalske kjærlighetshistorie mellom en karusell- utroper og en tildels svært naiv arbeiderske på ei mølle. Sistnevnte spilt av den fantastiske sopranen Lesley Garrett.
Dette er musikalen som også har sine fotballfans, ikke fordi stykket handler om fotball, men fordi Liverpools utrolig vakre kampsang - You'll Never Walk Alone - er hentet fra denne musikalen. Carousel så dagens lys på Broadway i 1945 og musikalen kaster et grundig, modig og følelsesladet lys over forhold mennesker imellom gjennom kjærlighetsforholdet til den  sleipkjeftede Billy Bigelow og den unge, lett forførbare Julie Jordan. Musikken til stykket  ble i 1999 valgt til århundredets beste musikalmusikk av Time Magazine og innbefatter melodier som "The Carousel Walz", "If I Loved You", "June Is Bustin' Out All Over" og ikke minst den tidligere nevnte "You'll Never Walk Alone".
Carousel handler om kjærlighetens og lykkens sjanser i hverdagen. Alt ligger i fremtiden, mulighetene ligger der og "I juni blomstrer det over alt" (June is bursting out all over) heter det i en av sangene: Julie Jordan sier til den hardhendte tivolimannen Billy Bigelow "If I loved you...", Carrie Pipperidge har en klarsynt åpenbaring med velsignet fred på hjemmebanen, Billy spekulerer på hva sønnen hans vil tro om ham og alle er innstilt på at sommerfesten skal bli topp.
Når festen er over, dreper Billy seg i tumultene etter et mislykket ran. Men optimismen bobler sakte fram igjen. Nettie Fowler trøster Julie med at hun skal slippe å slite alene mer (You'll never walk alone), Billy materialiserer seg fra de himmelske sfærer for å være tilstede når hans datter blir slått til student og hele lokalsamfunnet i New England står sammen som en flokk veloppdragne Liverpool- supportere "holding their head high in the rain and the wind".

A LITTLE NIGHT MUSIC

A Little Night Music baserer seg på Ingmar Bergmans kjente film "Sommernattens leende". Historien finner sted i Sverige i hundreårsskiftet mellom 1800-tallet og 1900-tallet hvor det er hjertesakene som alltid ligger fremst i folks tanker. Historien dreier seg om de lidenskapelige forholdene mellom fire par gjennom en sommerhelg.
Stykket er blitt hyllet for sin fine feiring av romantikk og kjærlighet og omtales også gjerne som et eventyr for voksne. Det meste av Sondheims musikk til stykket går i valsetakt og blant de flotte sangnummerne finner vi også den kjente melodien "Send In the Clowns". Stykket har gått flere ganger i London siden premieren i 1973 og har alltid blitt svært godt mottatt.


LA CAGE AUX FOLLES

La Cage Aux Folles, denne klassiske, bissarre og homoseksuelt ladede musikalen, er historien om en kabaret-klubbeier George og hans stjerneartist drag-queen og elsker, Albin, hvis idylliske sameksistens trues når Georges sønn fra et tidligere forhold proklamerer sin forlovelse med datteren til en partitro høyrepolitiker. Med besøk fra de tilkommende svigerforeldre forestående, bestemmer Albin og George seg for å gjøre hva de kan for å skjule sin livsstil, men klarer de å holde fasaden?
La Cage Aux Folles er en tidløs og svært morsom historie om familieverdier, betingelsesløs kjærlighet og, framfor alt, om hvor viktig det er å være stolt av den man er.


SISTER ACT

Når discodronningen Deloris Van Cartier blir kronvitne til et mord, setter politiet henne under overvåkning på et sted der de føler seg trygge på at ingen vil finne henne - i et kloster. Utkledd som nonne føler hun seg utenfor, både den strenge livsstilen og ikke minst den ensporete og ubøyelige klosterpriorinnen. Mens hun er i dekning bruker Deloris sitt sang- og dansetalent til å blåse nytt liv i koret og menigheten, men samtidig blåser hun, bokstavlig talt, bort sin kamuflasje. Snart er gjengen etter henne , bare for å finne seg ansikt til ansikt med Deloris og kreftene til hennes nyfunne søsterskap.
Historien er basert på filmsuksessen "Sister Act". og musikken til denne musikalversjonen er skrevet av Alan Menken, mannen bak Little Shop of Horrors, Skjønnheten og Udyret, Den lille havfruen og sist men ikke minst filmen "Enchanted".
Det blr premiere torsdag 7. mai 2009, og foreløpig selges det billetter fram til lørdag 13 februar 2010.
Forestillinger alle hverdager kl 19.30 med ettermiddagsforestillinger kl. 15.00 hver eneste onsdag og lørdag.

THE JERSEY BOYS
The Jersey Boys er historien om Frank Valli og  The Four Seasons  som var veldig populære  i USA på 60- og 70-tallet. Musikken deres ble spilt over hele verden  og inkluderer hits som:  "I'm In The Mood For Love",  "Walk Like A Man", "Can't Take My Eyes Off Of You", "Rag Doll" og  "I Can't Give You Anything But Love".
Det er den sanne historien om  guttene vi får høre, fortalt av dem selv. Det var langt fra en dans på roser for dem å leve i rampelyset; og både familielivet, kjærlighets- livet og deres egen personlighet blir påvirket av krefter som ikke alltid vil dem vel. Jentehistorier og mafiaforbindelser gjør at konflikter oppstår og skaper ugreie guttene imellom.
Såvel lydbildet som artistenes opptreden på scenen er svært tidsriktig og gir oss følelsen av å være tilstede akkurat når ting skjer. Skuespillerne gjør en fremragende jobb og viser oss en både glitrende og gripende historie. Med andre ord et både varmt og herlig stykke popvirkelighet fra 60-tallet.


BILLY ELLIOT

Dette er engelskmennenes store stolthet i musikalenes verden for tiden. Og med rette! Sir Elton Johns musikk passer perfekt til denne gripende historien fra et streikrammet gruvesamfunn i Durham, England, på 80-tallet, og Margaret Tatcher får så hatten passer i et opptrinn rett etter pausen. Men politikken og alt det vonde som rammer et fattig samfunn i streik er bare bakteppet for den virkelige historien om Billy Elliot, gutten som ikke ville gå i sin fars fotspor og bli bokser, men som lurer seg til å ta ballett-timer for pengene som faren gir ham for å betale boksetreneren.
Billy bor sammen med sin eldre bror, far og mormor. Moren døde for flere år siden og alt Billy har etter henne er et brev som han vokter som den dyreste skatt. I hans mannsdominerte verden er det lite rom for myke verdier, og Billy går harde tider i møte når faren og broren oppdager at han tar ballettundervisning. 
Mer skal jeg ikke røpe, men bare si at du har en stor teateropplevelse i vente om du velger å avlegge Victoria Palace Theatre et besøk mens du er i London. Du vil garantert forlate teateret med en god, glad følelse, så denne opplevelsen bør du avgjort unne deg. Hovedrolleinnehaverne (Billy) skifter gjennom året. Jeg har sett denne forestillingen 5 ganger (fordelt på vel 3 år) med 4 forskjellige,  12 år gamle Billy'er, og alle som en har gjort en fantastisk innsats.

JOSEPH (and the Amazing Technicolor Dreamcoat)

Det er ikke bare drømmekappen som er fargerik i denne herlige musikalen av Tim Rice og Andrew Lloyd Webber. Her vrimler det av artige innfall, innsmigrende og fengende sanger og ikke minst er de forskjellige tablåene (scenebildene) en fryd for øyet.
Stykket passer like godt for barn (fra 10 års alderen , vil jeg tro) som for voksne. Alle vil kose seg i selskap med Joseph og hans 11 brødre.
Stykket ble opprinnelig laget som en skoleforestilling (langt tilbake i det forrige hundreåret, faktisk før Jesus Christ Superstar så dagens lys), men er siden blitt bearbeidet for de store scenene og har hatt stor suksess med jevne mellomrom i Londons West End. Sist jeg så den, var det Donny Osmond som spilte Joseph, men det begynner å bli mange år siden. Denne gang var det Lee Mead som fikk kle seg i den fargerike drømmekappen. Et stort antall barn utgjør et barnekor som  "fyller ut" sangen gjennom hele forestillingen.
Handlingen skulle være vel kjent for de fleste som fulgte med i kristendomstimene på barneskolen; Jacob får  12 sønner, hvorav Josef er den ene.  De 11 brødrene blir sjalu på Josef som er likt av alle. En dag kaster de ham ned i en dyp brønn. Så blir han solgt som slave til Egypt. Der ender Josef som faraos drømmetyder (derfor den fargerike drømmekappen). En dag kommer alle brødrene hans på besøk, uten å vite at Josef er ved faraos hoff. Josef tar hevn ved å gjemme et sølvbeger i sekken til en av brødrene som dermed blir tatt for å stjele fra farao. Men en musikal skal ende godt, så Josef tilgir sine brødre, redder dem fra straffen for "tyveriet" og alt ender i fryd og gammen.
Forestillingen er vel verdt et besøk, og som engelskmennene ville si: Dette er "eye candy" (sukkertøy for øyet).

GREASE

Dette er også en musikal som vil glede såvel øye som øre, særlig hos et publikum med et ungt sinnelag. Historien og melodiene vil være velkjente for alle som har levd en stund, men er like herlige i dag som den gang John Travolta og Olivia Newton John sang "You're the One That I Love" en gang på 80-tallet.
Her er det ikke spart på noe for å skape fest og fyrverkeri i teatersalen.
Flotte dansenumre står i kø hele forestillingen gjennom.
Er dette din type musikk, skulle kvelden være reddet.
Kort om handlingen for dere som ikke måtte kjenne den: Ungdommene Danny og Sandra (Sandy) opplever en fin sommer sammen, men romansen tar slutt da de må skilles for å begynne i gymnasiet når høsten kommer. Ingen av dem er klar over at de faktisk skal gå på samme skole. Danny er en machotype blant skolegutta og oppfører seg helt annerledes enn da han var med Sandy i sommer. Når de treffes på skolen blir det vanskelig for Danny å fortsatt vise sin kjærlighet til Sandy, fordi han har skrytt henne opp som en sexbombe som "gav ham alt". Gjennom mange forviklinger og glitrende sang-, show- og dansenumre finner de to tilbake til hverandre.
En feiende festlig aften i teateret.


THE LION KING

Løvenes konge har gått i London i mange år allerede. Jeg har unnlatt å se den fordi jeg har regnet den som en typisk barneforestilling. Så feil kan man ta. Stykket er riktignok også velegnet for barn (som kan engelsk godt eller kjenner historien fra før), men er like velegnet for voksne tilskuere.
Etter som de fleste rollene er dyreskikkelser, har regissøren sammen med sceneograf og koreograf gjort en fenomenal jobb med å gjenskape dyrene på scenen. Lange sjiraffer, digre elefanter og små uskyldige elefantunger, hyener, papegøyer, apekatter, gaseller og løver myldrer fram gjennom salen og over scenen så det er en fryd å se på. Delvis i utkledde menneskeskikkelser og delvis som menneskeførte dukker. det må bare sees. Barn og voksne hyler og klapper for de flotte dyrene og lever med i historien om løvenes konge som til slutt får tilbake sin verdighet og makt i jungelen. Teksten er skrevet av Tim Rice (samme mann som skrev "Joseph") og musikken er signert sir Elton John (som også har komponert "Billy Elliot").
Bildet over til høyre gir et lite inntrykk av hvordan det hele fungerer: Panteren føres av personen som går bak den mens sjiraffene har en person med stylter på hendene og føttene inne i seg. Utrolig effektfullt og vakkert gjort.


 
BLOOD BROTHERS

Dette er etter min smak en av de aller beste musikalene som er laget. Handlingen er hentet fra 50-tallets Liverpool (eller området der omkring), og gir et ypperlig bilde av de klasseforskjeller som rådet i England på den tiden (og som til en viss grad fortsatt gjør det) og problemene som en enslig mor hadde med å holde liv i seg selv og sin familie.
Da hun  blir gravid på ny og venter tvillinger, er katastrofen for familien nesten et faktum. Likevel er den unge kvinnen fast bestemt på å klare seg. Foreløpig har hun fast jobb som rengjøringshjelp hos et barnløst, velstående ektepar. Den rike kvinnen kan ikke få barn og da mannen hennes reiser bort for et halvt års tid, ser hun sin sjanse til å bli mor, hun også. Etter lange overtalelser, går den unge vaskekona med på å overlate den ene av sine tvillinger til henne, slik at hun har en sønn når mannen returnerer. Herfra begynner problemene. De to kvinnene er blitt enige om aldri å røpe for noen at sønnene deres er tvillinger, aller minst for guttene selv.
Nå vil skjebnen det slik at uansett hvor den unge moren flytter, finner de to guttene hverandre og blir bestevenner. Likevel ender det hele tragisk da de to i ungdomstiden forelsker seg i samme jente. Den "fattige" tvillingen gifter seg med henne, men den "rike" tvillingen trer økonomisk støttende til og oppvarter henne, da mannen (broren hans)  havner i fengsel. 
Det hele ender så tragisk som det bare kan for de to Johnstontvillingene.
Stykket har gått uavbrutt i over 20 år i London og er fortsatt like populært. Stykket har en fortellerfigur som hopper fram fra kulissene og setter oss inn i sammenhenger og gir oss små forklaringer av det som skjer underveis.

Utenom musikalene som er omtalt ovenfor, går det for tiden et utall andre musikaler i London. Jeg nevner i fleng: "Phantom of the Opera", "Les Miserable",  "Avenue Q", "Chicago",  "We Will Rock You", "Mama Mia" og "Hairspray".