Velkommen sanitasgutter i alle aldre! .

Du er besøkende nummer :

stats counter

---

VELKOMMEN TIL SANITASSIDENES NYE
HJEM PÅ NETTET.

For fremtiden vil du finne alt stoffet fra feriekolonitiden her på denne adressen. Hvis du husker www.haraldclaussen.com , finner du lenker til både Sanitas og Duedalen på denne adressen. Her ligger det forøvrig mange andre nyttige og underholdende lenker også.
Vi håper riktig mange vil benytte seg av mulighetene til å gjenoppfriske noe av barndommen her også i tiden som kommer.

Med vennlig hilsen                
redaktør Harald Claussen og          
sanitasforkjemperne              
Johnny Emanuelsen og Egil Edland

(Da nettstedet ble overført til denne adressen og det gamle nettstedet ble stengt (1. juli 2009) fikk plutselig alle bildene "gal adresse", dvs at bildene forsvant. Nå skal immidlertid alt være på plass igjen. Hvis det fortsatt er ting som ikke funker, setter jeg pris på en rask tilbakemelding. Harald Claussen.)   

2. tekstside i kortet

Det begynte onsdag 27. februar i Storhaug historielag og fortsatte i Broddhuset med Brodds eldre som tilhørere. Egil og Johnny har i samarbeid med Harald Claussen laget et foredrag bygget på innholdet i den nylig utgitte boka om feriekoloniene. Foredraget er krydret med artige historier fra tiden i Årdal eller i Duedalen, og er illustrert med et flott billedshow.

Responsen på disse to første foredragskveldene var svært god og gjør at de to vil forsøke å få brakt ut fortellingen om feriekoloniene Sanitas og Duedalen til flest mulig "forsamlinger" i byen, så dersom du har forslag til hvor de kan stille opp, er de åpne for tips.

I forkant av foredragskvelden inviterte Rogalands Avis

Nå er boka endelig her! Fra i dag av selges den hos alle byens bokhandlere! Du skal selvsagt ha ditt eget eksemplar av boka, men tenk også på tanter og onkler som vil bli kjempeglade om nissen hadde et eksemplar med seg til dem. Det er en vakker bok med mange bilder fra gamle dager og fra gjenforeningsturene for gutter og jenter. Dessuten er teksten illustrert med et tjuetalls tegninger av den eminente illustratøren Ståle Ådland. Bare disse tegningene er verdt prisen på boka, kun kr 298 pr eksemplar! Hvor ellers kan du skaffe deg historien om din oppvekst til den prisen?? Her kryr det av idylliske glimt fra jenter som leker butikk i løvhytter eller som plukker blåbær til den store gullmedaljen, eller mer saftige historier om gutter som går på nøst når lysten får overtaket og jordbærene lyser knallrøde rett ved veien i skumringen, eller gutter som i sluttet tropp marsjerer langs Årdals veier for å komme til badeplass eller fotballbane, alt mens de traller sine velkjente sanitassanger. Les om desperate rømningsforsøk fra noen som ikke trivdes helt på kolonien og rørende brev fra gutter og jenter som under krigen ikke kunne finne nok godord å si om sine tanter og lærere.

Historien om hvordan feriekolonien ble til og hvilke levekår som rådde over store deler av Stavanger på begynnelsen av 1900-tallet og fram til godt etter 2. verdenskrig, setter det hele inn i en sammenheng og er en beretning om framsynte skolefolk og varmhjertede næringslivstopper som virkelig gikk inn for å skape et treukers pusterom hver sommer for de aller mest ressurssvake barna i det som senere skulle bli landets oljehovedstad.

Denne boka vil glede både de som fikk oppleve feriekoloniene og de som bare fikk høre om fotballkampen mot bøndene etter at skolen var begynt igjen om høsten. Og som sagt: Prisen er bare utrolige 298 kr pr bok!

Husk at du også vil kunne kjøpe boken gjennom Aftenbladet og bruke Aftenbladetkortet ditt, om du ønsker det! I Stavanger selges boka av

• Aftenbladet, (også i Sandnes og Bryne)
• Ark, Kilden,
• Notabene, Madla Amfi (tidligere Gardum),
• Norli, Madla Amfi
• Notabene, Søregaten (tidligere Gardum)
• Norli, Nygaten,
• Berge Libris, Prostebakken
• Bok og Media, IMI, Kongsgt. v/Byparken
• Begge bokhandlene på Kvadrat.

Stikk innom og spør etter boka når du likevel er ved en bokhandel. Husk også å minne alle venner og kjente på at nå er boka å få kjøpt. Den er spekket med friske historier fra 75 års feriekoloniliv og hundrevis av bilder vil bringe den gode tiden på Fogn eller i Årdal tilbake til dere som en gang fikk være der. Alle dere andre vil få innblikk i en nesten paradisisk sommertilværelse for de fattigste ungene fra Stavanger. Ståle Ådlands fantastisk treffende tegninger illustrerer situasjoner som aldri ble festet til noen filmrull, og gir de mange historiene et ekstra løft. Les om Stavangers lærerstand som bante veien for sommeroppholdene i Ryfylke og byens næringslivstopper som gjennom 3/4 hundreår jobbet året rundt for å skaffe de midler som trengtes til driften av feriekoloniene.

AVISENE SKRIVER OM BOKA.

Stavanger Aftenblad, som også har påtatt seg en del av salget av boka, var første mann ut med en omtale av den. Vi vil gjerne at alle som er interessert i boka skal få lese avisenes omtaler og derfor kommer vi til å gjengi dem her etter hvert som det står noe i lokalavisene. Har du meninger om boka, er vi også interessert i dem. Bruk kontakt-knappen i menyen øverst på sida og si din mening.

Rogalands Avis kom med sin omtale av boka mandag 29. november 2007. Igjen er det Johnny som "selger" boka, denne gangen sammen med Sally Nilsson som var i Duedalen i oppveksten.

Dersom du ønsker å lese hva disse to avisene skrev om boka, klikker du på bildene ovenfor og får opp en forstørret, lesbar utgave av teksten.

Slik har bokprosessen vært:

2 ÅR FRA SORTLAND TIL STAVANGER!

I to år har to menn vært fortvilet på grunn av et brev som har levd sitt eget liv: Asbjørn Engevik fordi han aldri fikk tilbake bildene fra feriekolonien i 1942 som han sendte oss for å dele med dere alle og Egil Edland fordi han trodde han hadde somlet vekk de dyrebare bildene. På torsdag, 8. november 2007, over to år etter at det var sendt fra Sortland, landet brevet i Egils postkasse på Forus i Stavanger. Adressen på konvolutten er korrekt og på baksiden er det pålimt en adresselapp med Asbjørns adresse. Likevel har brevet vært på avveier så lenge. Vi får nok aldri vite hvor brevet har vært i denne tiden, men får heller glede oss over at det nå er kommet til rette med sitt innhold av bilder. Asbjørn, du vil få bildene tilbake, forhåpentligvis uten en vel to år lang omvei denne gangen! Og til alle dere andre: Her er Asbjørns bilder. De var verd å vente på!

Klikk på småbildene for å se dem i stort format

Brevet fra Engevik.

Som de aller mest observante av dere allerede vil ha oppdaget, er det kommet en ny knapp i menyen øverst på hver side. 100-årsfesten står det på den. Og hundreårsfest er det meningen at det skal bli. Klikk på knappen i menyen og les hva det hele dreier seg om, men vær rask. Det er korte tidsfrister denne gangen!

OBS! OBS! PÅMELDINGSFRISTEN ER FORLENGET! HVIS DU IKKE GREIDE Å BESTEMME DEG I TIDE, HAR DU ENNÅ SJANSEN, MEN 20. OKTOBER ER ABSOLUTT SISTE SJANSE TIL Å MELDE SEG PÅ TIL ÅRETS STORE SJØMATGILDE.

Husker du hvor gøy vi hadde det på 100-årsfesten? Etter hvert blir vi alle eldre, noe som ikke alltid skjerper hukommelsen, og disse gode minnene blekner. NÅ HAR DU MULIGHETEN TIL Å SKAFFE DEG DENNE FESTEN PÅ DVD, SLIK AT DU ALLTID VIL HUSKE DEN!

Slå til mens du har sjansen, for her blir det bare tilbudt et begrenset antall filmer. Prisen blir kr. 250 pr. eksemplar. Vær tidlig ute og ta kontakt på ett av de tre nummerne nedenfor og bestill 1 - 2 - 3 eksemplarer av filmen. I morgen kan vi være utsolgt.

BESTILL FILMEN HER:

I et halvt år nå har en komite av jenter som en gang var på Duedalen jobbet med å planlegge sin variant av et gjenforeningstreff på Fogn. Her er en hilsen til dem fra oss som hadde turen for nokså nøyaktig ett år siden:

En tid etter den vellykkede gjenforeningsturen til Årdal 10.09 2005, ble det besluttet å forsøke å få skrevet ned historien om Sanitas og få den utgitt mellom to permer. Det ble søkt om støtte til et slikt prosjekt gjennom Borghammers Legat.
Samtidig ble det også søkt om støtte til å gi ut en CD med sanitasgutten Arve Finne. Vi var heldige og fikk støtte til begge prosjektene.

Vi syntes det var naturlig å ta med i boka også historien til Duedalen og til Frelsesarmeens feriested for barn, Veslelia, på Finnøy.
Duedalen-jentene trengte starthjelp til å samle stoff fra årene på Fogn. Vi kontaktet Marianne Janzon, som vi visste var ei jente med pågangsmot og etter noen møter med Sanitas venner dannet hun sin egen jentekomite. Jentene ønsket å kopiere det vellykkede arrangementet vi haddde på Årdal. For å få dette til, var det nødvendig med en hjemmeside på internett. Vi i Sanitas’ venner besluttet da å bevilge penger fra Borghammers Legat til å opprette et nettsted hvor hjemmesiden til jentene kunne få ligge ute på nettet, samtidig ble det også bevilget penger til innkjøp av opptaksutstyr til kildeintervjuer.

Det som nå manglet var en flink hjemmesideredaktør som kunne redigere og skrive ut stoffet, og da var det jo nærmest å spørre ”vår mann”, som hadde gjort en fremragende jobb med hjemmesiden til Sanitas venner. Som den ja-mann han er, tok han jobben og resultatet ser vi i dag. En kjempefin hjemmeside har også jentene fått.

Jentekomiteen har virkelig jobbet godt. Vi gleder oss til å se filmen fra turen deres.

(Sanitasfilmen er for øvrig fortsatt til salgs hos OBS — Mariero.)

Sanitas venner håper dere får flott vær og en vellykket tur. Arbeidet dere i komiteen har nedlagt er formidabelt, og er med på å dokumentere en viktig side av Stavanger bys kulturhistorie.

GOD TUR!

Hilsen

Johnny og Egil

SANITASGUTTEN og visesangeren, Arve Finne, feiret 40 år som gatesanger på Korvetten lørdag 10. juni 2006. I forbindelse med jubileet hadde Sanitas' Venner søkt Godtfred Borghammers legat for å få penger til å gi ut det materialet som faktisk allerede lå ferdig på bånd i NRK-Rogaland, og fikk det! Platen, som du ser bilde av til venstre, heter "Child Of The Road", og er til salgs i alle byens største plateforretninger og koster kr 129. Kjempemusikk, ikke bare for dere som kjenner Arve, men for alle som setter pris på viser med tekster som gir næring til tanken og ettertanken. Glem ikke å lese Gunnar Roalkvams flotte ord til Arve på innsidecoveret, eller å høre det halvtimes intervjuet med Arve som er et bonusspor i tillegg til de 12 låtene.

Dette er lokalkultur på sitt beste. Ei korg med jordbær og denne musikken på øret, så er sommeren reddet! Platen kan også bestilles her. Da får du den tilsendt direkte i din postkasse og prisen er akkurat den samme som du måtte betale i butikken, kr 129. Husk at du må oppgi fullt navn og adresse i eposten. Du betaler med den vedlagte postgiro-blanketten når du har mottatt CD'en.

Ville du gjerne hørt litt av platen før du kjøper den? Ingen problem. Hvis du klikker på bildet av Arve rett ovenfor, kan du laste ned eller spille av sporet "Den nye taushet" fra platen. God fornøyelse!

Siste nytt: Herved slipper vi katten ut av sekken: Vi er igang med et spennende bokprosjekt om feriekoloniene i Stavanger. Detaljene vil du få etter hvert som arbeidet skrider fram. Foreløpig kan vi røpe at skrivearbeidet er kommet i gang og at vi regner med å bruke året på dette arbeidet.

Jentene som var på feriekoloni i Duedalen har, som oss, gått i gang med sin egen hjemmeside. Den vil være oppe og gå i løpet av inneværende uke (Uke 11, 2006). Siden vil du da finne her.
I boka, som skrives av Jone Kvinge, Harald Claussen og Marianne Janzon, vil det være stoff fra begge disse feriekoloniene og også fra Frelseesarmeens feriested for barn, "Veslelia".

Har du gode historier som bør komme på trykk, tar du kontakt med Johnny, Egil eller bruker linken til sideredaktøren. Følg med, dette blir spennende!

Vi har åpnet tidligere skolesjef Ree Pedersens skattkiste! Den har vi riktignok forsynt oss av flere ganger. Mange av bildene i arkivet vårt stammer fra hans samling. Men rosinen i pølsa, eller perlene i skattkista om du vil, er nok disse fargebildene fra 60-tallet, som er de eneste bildene vi så langt har sett i farger fra feriekolonitiden. Se billedarkivside 5.

Dette nettstedet er laget for deg og alle andre sanitasgutter, gutter som gjennom en nesten 70 år lang historie fra 1906 til 1974 har tilbrakt noen uker en eller flere sommere på feriekolonien Sanitas i Årdal i Ryfylke.

(Viktig melding til alle som kjenner noen på bildene på dette nettstedet: Vær snill å ta kontakt med redaktøren av sidene, slik at vi kan navngi flest mulig av både gutter og betjening og ikke minst alle "gamle gubber" som var i Årdal i september. Først når navnene er på plass under hvert bilde blir dette materialet slik det bør være for etterslekten.)

Det finnes mer enn en feriekoloni på Årdal som har fått navnet Sanitas. Se bare her hva Walter Hjelle har sendt oss. Han har en samling på mer enn 20 000 sardinetiketter og blant dem fant han denne fra 1912. Sanitas betyr sunnhet og helse og det passer jo utmerket både for sardiner og ferieopphold på landet!

.

Fra Jone Kvinge har vi fått to strålende dikt som riktig lokker fram den gode, gamle Sanitasatmosfæren. Det er ikke vanskelig å forstå at Jone har tatt med seg mange gode minner fra Årdal (også noen med litt godlyndt skadefryd, forstår vi). Finnes det andre poeter der ute, er det bare å sette i gang, vi mottar med glede. Kanskje er det mulig for en musikalsk begavelse å sette melodi til noe?

På feriekoloni te’ Sanitas Eventyret begynte på kaien ein sommar der sto me 40 – 50 forventningsfulle ongar me sko på feriekoloni te Sanitas i Årdal Der låg’an, Fisterfjord venta tenk, det va osser han sko henta me kikte og va spende i magen Så gjekk me om bord me bagasje fullt av kler de hjemma hadde pakt ner te’ sommarens ver nå va loddet kasta, me sko endelig reisa Då Fisterfjord omsider i fra kaien for stod dor ein gjeng å vinkte na na te’na mor og så begynte bråget, kem e du, kem e du Mer for opp og ner og inn å ut heilt te’ kapteinen kom sinte så ein stud kjefta, og sa me måtte roa osser Ok sa me, og sprang igjen, opp og ner då brølte kapteinen, kem e leraren her då blei de slutt på fygingå For bak på ”poppen” me adle fòr onna ein presenning; der sang me i kor Leraren lerte oss Sanitas sangar Itte 4-5 timar kom me endelig te land og leraren satte oss adle i gang to rekker me spende guttar på vei te’ Sanitas Fordelt på sovesal rød og blå de store på rød, og på blå, me så va små det kribla i magen koss ska denne nåttå gå Rei opp senger å få kryss eller stjerna å vera goe, det ville me så gjerna men me måtte gjørr alt sjøl Sanitas ein ekta sommarplass me to sovesaler og utedass der mang ein bygutt har trått sine skor Dager me sol, sommar, turer og lek i et guttasinn har nok det satt sitt preg Sanitas ein ekta sommarplass

Dager på Sanitas Om matsalen må me sei någen ord for der va dor mange lange bord og adle så hadde de et dyrenavn det va’ tiger, bjørn, hest og ravn og for å få mat så måtte me lera at tri fingrar betydde mær skjeva for melk så måtte tommelen opp då kom betjeningå og fylte vår kopp Kokkå, hu Astrid, va greie alltid et trøstanes ord om du va leie smilte på kjøkkenet, spøkte og lo men kunne og ver sinte, det huske me jo for eg lokte bror min, knabb ein pylsesnabb! Astrid hu såg’an og ga’an ein klabb rett i potetskrellingå bror min for det nytta ikkje at han skylte på minstebror Lørdagen va ukas vaskedag då sko me vaskas både foran og bak nakne guttar på rekka og rad < me kun et håndkle te’ å skjula sin ”sak” å fekk me kokkå eller damer i syne så sprang me å gjemt’oss fortare enn lynet me e jo nakne, det må dokker forstå kom dokker inn, ja skynd dokker nå Masjera te’ vatnet det va saken leraren fyst, men han va’kje naken der sto me å nigla, å dridla me klokkå heilt te leraren ropte: nå komme kokkå full panikk og møje lyd me vrengd’oss udi, ja fort så et spyd for tenk om kokkå såg rompå vår hu hadde sikkert ledd av oss i mange år På Sanitas va dor ein utedass te’ åtta på rad va dor goe plass ongar på utsiå lyfta opp låget heiv opp steinar så rompå blei våte de så va utføre hylte og brølte og piskt’oss i rompå gu så me sølte så kom leraren, og det han gjor va at de skyldige i potetskrellingå for Ein syke historie om utedassen den handle om ”Villen” og ”Storebassen” ”Villen” heiv skoen te’ ”Bassen” i do å få tak’i’an, det mått’an jo der låg’an på kanten og pirka itte skoen te’ "Villen” kom og skudd’an oppi doen ”Bassen” te’ livet oppi tanken Me drog’an opp - dokker sko kjent den stanken At ”Villen” fekk juling va jo klinkande klart for ”Bassen” va’ store, han klemt’an hardt de rulla på markå, men me sto og lo fodle av skjid va de begge to leranen kom for’an hørte jo sjauen og me seg hadd’an den tauen. Te’ vatnet drog’an de begge to for skubbast og vaskast måtte de jo

Vi tre som står bak nettstedet og ideen om å forsøke å gjenforene så mange som mulig av sanitasguttene var feriekolonister tidlig på 60-tallet. Kanskje var du sammen med oss da? Eller var du en av dem som var i Årdal allerede lenge før vi var påtenkte? Eller kom du dit senere enn oss? Uansett er det deg vi henvender oss til, deg vi gjerne vil møte i september 2005.

Disse fornøyde fjesene kan vel stå som representanter for de fleste av oss som har fått oppleve en eller flere somre på Sanitas. Vi minnes feriekolonitiden med glede.

Om du har vært på Sanitas en eller flere ganger håper vi du tar, eller har tatt, kontakt med oss for å bli med til Årdal i september. Dersom du kjenner andre som også har vært på feriekoloni i Årdal, håper vi du gjør dem oppmerksomme på denne internettsida og på turen tilbake til gamle minner. Invitasjonen går selvsagt også til alle dere som var lærere, ledere, betjening eller medlemmer av feriekolonikomiteen. Ta kontakt med en av oss tre (se siden "Hvem er vi"), eller meld deg på via lenken på siden "Påmeldte til turen".

Har du opplysninger om noen av bildene, eller artige, triste, hverdagslige historier fra din Sanitastid, kan du komme i direkte emailkontakt med redaktøren (Harald Claussen) gjennom denne lenken eller ved å bruke knappen "Kontakt oss" øverst på hver side.

Vi gleder oss som barn til å få møte dere alle og til å få mimre om og gjenoppleve kjekke og gode minner fra "forna dar".

Og det er ikke bare vi i komiteen som gleder oss til gjensynet med gamle kjente. Fra Terje har vi mottatt noe som vi har valgt å kalle en etterlysning. Les bare her....og svar for all del om du kjenner deg igjen i situasjonen:

Fra Egil Refsnes, som var på Sanitas mellom 1955 og 1962, har vi fått svar på denne "Etterlysningen". Han husker ikke noe kunstnerpar på andre sida av vatnet, men "me va jo så trøtte itte svymmeturen då". Det han imidlertid husker er at hele feriekolonien skulle gå tur rundt vannet denne dagen, og at de tre guttene hoppet uti og svømte for å slippe å gå helt rundt. Lærer Thime, som var ansvarshavende denne dagen (her kan hukommelsen muligens spille meg et puss, sier Egil), ble naturlig nok rasende på guttene. Det kunne jo ha gått helt gale! Resultatet ble som Terje også nevner, dotømming og dovask en hel uke.
I samme forbindelse forteller Egil også om mange andre gode minner fra Sanitas-tiden. Blant annet husker han godt alle badeturene til Smith-elvå og kulpen med eskene med kavring og brunost som ble båret mellom rekkene av syngende gutter på vei til bad. Selv var han gladest når han fikk komme på det andre kullet om sommeren, for da begynte bær og frukt å bli modne. Dette var en ekstra "bonus" for de av guttene som fikk oppdrag med kjerra ut av Sanitasområdet for å hente melk og brød f. eks. Da hendte det nok mer enn en gang at fristelsen gikk over opptuktelsen når sugne guttevalper fikk se de bugnende trærne i bøndenes hager. Vi benyttet nok sjansen til å gå litt på "nøst" av og til, sier Refsnes og ler.

Ytterligere kommentarer til denne legendariske svømmeturen har vi mottatt fra Geir Stangeland, som var på "ferå" sammen med Egil Refsnes, "BØBBEN". Han antar at person nr.3 var Sigurd Sivertsen. "Jeg husker med sikkerhet at Sigurd svømte over sammen med 2 andre.
Ettersom jeg var sammen med BØBBEN 2 ganger på Sanitas, synes dette nokså sikkert. Jeg vil også bekrefte historiene om nøst langs melkeruten; BØBBEN var en "racer" til å forsyne seg. Jeg minnes også hans kveldsturer langs gjerdet til nabobonden, der han forsynte seg grovt av NEPENE!" avslutter Geir.

6.-klassingen John var stolt som en hane da han på feriekolonien 'Sanitas' i 1944 mottok dette diplomet som bevis på at han var svømmedyktig. Og ikke mindre stolt var han over å kunne vise alle hjemme i byen at hans oppførsel på badeplassen hadde vært "Meget bra". Undertegnet av badelederen, selveste Ree Pedersen!

For dere som leser dette og fatter interesse for stoffet, ønsker vi i komiteen å opplyse om at vi svært gjerne tar imot bilder, sanger og fortellinger fra dine feriekoloniår. Etter at turen er avviklet, vil nok interessen for å oppleve mer av "de gode, gamle dager" øke og holde seg i lang tid. Så send inn, fra nå og framover, men vi synes jo det var hyggeligst om du handlet raskt, slik at dine opplevelser kan være med på slå an tonen og skjerpe appetitten på turen (ikke bare på lapskausen!). Stoffet vil deretter bli tatt vare på og overlevert til byarkivet. Og husk: Du får alle dine originale bilder og tekster i retur etter at vi har lagt stoffet inn på sidene.

Mange gode og varige vennskapsbånd ble knyttet under oppholdet på Sanitas. Disse to ser ut til å stortrives i hverandres selskap.

Dersom du har adgang til en datamaskin går det godt an å sende bilder og tekst direkte til redaktøren i en epost. Bruk i så fall knappen "Kontakt oss" i menyen øverst på hver side. Har du problemer med å formulere deg skriftlig, trenger du ikke engste deg, vi skriver mer en gjerne om historien din, slik at du ikke trenger å bry deg om mangel på skriveferdigheter. Foretrekker du heller å snakke med noen for å fortelle historien din, kan du bruke de telefonnummerne som du finner ved bildene av Egil, Johnny og Ole Jørgen på siden "Hvem er vi?".

Jo mer respons vi får, dess morsommere blir det for alle å ta en titt inn på sanitassidene!

SANITAS UNDER 2. VERDENSKRIG

Asbjørn Erevik var på Sanitas under 2. verdenskrig. da lød han navnet Asbjørn Hansen. I et begeistret avisinnlegg til Dagbladet Rogaland, forteller en opprømt "smårolling" (som avisen kaller ham) om hvor bra de har det i Årdal. blant annet skryter han hemningsløst av maten, som langt i fra bar preg av at det var krig og rasjonering i landet. Hele 8 ganger i løpet av de 3 ukene hadde guttene fått kjøttmiddag. vi formelig hører hvordan han smatter mens han skriver dette.

Klikk på bildet av artikkelen og få opp en lesbar utgave.

Det var Asbjørns tilbakeblikk. Tusen takk!! Er det andre som kan fortelle om tilstandene da de var på Sanitas? Nøl ikke med å ta kontakt.

SANGER FRA SANITAS

Fra Ivan Smith Thorsnes (som du finner i påmeldt-listen fra Nylund skole) har vi fått tre sanger som han husker fra 1950, da han var på Sanitas. Det er ett vers i hver sang, kanskje var det flere (noen som husker mer?), men i hvert fall er det ganske sikkert flere sanger fra andre år, som noen husker. Vi tar med takk imot alle slike bidrag. (Oppgi også melodi, hvis du kjenner den.)

Spesielt er vi på jakt etter sangene som ble sunget på 50- , 60- og 70-tallet. Pelle som var på Sanitas fra 1955 til 57 minnes en sang som han likte, men som han bare husker noen få ord fra. Er det noen som kan hjelpe, så blir både Pelle og vi glade. Det Pelle husker er: "Opp med humøret alle mann, alle mann, sure miner går jo ikke an....." Vi håper å kunne trykke teksten sammen med sangene fra Ivan, nedenfor her.
(Bjørn Jensen har lagt hjernen i bløt og kommet opp med hele sangen (slik han husker den). Har du en annen variant, hører vi gjerne fra deg også. Se sang 4 nedenfor.)

Badesangen som står oppført som nummer 5, har vi fått delvis av Øyvind Ulseth og delvis fra en Aftenbladartikkel. Øyvind har litt lenger tekst enn Aftenbladet og denne teksten er blitt bekreftet av Oddvar Risa, som også har gitt oss nummer 6, 7 og 8.

Sang nummer 1: Mel.: Där gingo tre jänter i solen. På Sanitas er det godt å være, for alle som liker seg der. Ti ukene bliver så kjære, dessverre går tiden så fooort. Der får vi fisk og kjød, og melk og havragrød. Og der er det ingen som lider av nød. forstår du det, min venn, at hvor du kommer hen, så lengter du tilbakers til Sanitas igjen.	Sang nummer 2: Klokka åtte opp vi står, ingen er gretne her. Nattens potte ut vi får, og så på med klær. "Gamla" - "Nya" Kem e best? Det er fotball som er best. Jobla dia dia då, jobla di, jobla da, jobla dia dia då, jobla dia då. Falleri fallera, fallerallalalla la.	Sang nummer 3: Godnattsang etter at vi hadde lagt oss. Læreren synger med oss. Kjære Gud Fader i himmelens slott, takk for i dag, jeg har hatt det så godt. Har jeg i dag bedrøøvet deg, da må du, Fader, tilgiive meg. Send dine engler å passe på, alle de store og alle de små, så får jeg sove så rolig og godt, kjære Gud Fader i himmelens slott.
Sang nummer 4: Opp med humørert! Opp med humøret alle mann, alle mann sure miner går jo ikke an, ikke an selv om hele verden synes både mørk, lei og trang går det bedre når man synger dagen lang tra la la Stavanger hei, Stavanger hei på deg for husk at smil og munterhet forynger er man trist fallerallera blir man optimist fallera når man er i lystig lag og synger jobla, jobla, jobla alle stemmer i jobla, jobla sommers melodi Stavanger hei, Stavanger hei på deg for guttane på Sanitas e ude på galei hei, hei dideli dei, pinochio og jeg, okei!	Sang nummer 5: Badesang Mel.: Anna Malena Sanitas guttar ska' i badet i dag, me ska' bli reine både framme og bag. Me ska dokka og ta symmetag, for sanitasguttar e' det ingen sak. Sanitas guttar lig'ikkje å vassa i pyttar Kom og bli med nå La meg få se nå Kem så fysst får av seg klenå!	Sang nummer 6: ÅRDALSSANGEN Inne mellom trær og tuer Like under fjellets fot Der hvor elven lun seg buer Fjorden midt imot Bølgeskvulpet mildt mot stranden Bjelleklang og fossedur i li I Årdal er det vakre stedet og så synger vi: Unge vi er og gla’ Jesus vi svarer ja Løfte vi vil i flokk og leve livet som han sa NB! Husker ikke 3 siste linjene…men det tror Helge Olsen han vet, og også hvordan sangen fortsetter: Kjærest av alt på jord er Jesus og hans ord, ut i all verden vil vi gå med ordet og Ute på de fjerne kyster færdesfolk i fare sto. Det var liv i last og lyster uten livets ord. Redingsbåten ut vi skyver sjøen står om stavnen som en foss Hele leiren framfor seiren SANITAS er oss

Sang nummer 7: ME LIGE (Brukte sangen for å bygge opp selvtilliten hos enkelte) Me lige Tøkken adle mann Me lige Tøkken adle mann Me lige Tøkken adle mann Også jeg-okei Bravo for vissivissimo, Bravo for vissivissimo BRAVO BRAVISSIMO BRAVO BRAVISSIMO BRAVO BRAVISSIMO Også jeg — Okei

Sang nummer 8: Velkomstsang for komiteen. Mel.: Gjest Bårdsen Vi ønsker velkommen til Sanitas, her ser dere vi har en herlig plass. For komitèmedlemmer vi derfor i stemmer et glad og takknemlig: hurra, hurra, hurra. Vår grind har vi pyntet med blomster og flagg, for vi har fått dere som gjester i dag. Vi takker for den ære at nettopp vi fikk være på feriekolonien og ha det så bra.

Sang nummer 9: Gjennom hele landet vårt.... Denne sangen var skrevet på tynt gjennomslagspapir på skrivemaskin, slik som man brukte å gjøre før spritduplikatorene, og lenge før datamaskinene, gjorde sitt inntog i vår tilværelse. 5-10 tynne ark med blåpapir i mellom ble satt i skrivemaskinen, så hadde man flere eksemplarer med en gang.

Fra Bjørn Strand har vi fått tilsendt en liten stubb (dessverre uten melodi), som tydeligvis er skrevet av noen som ikke har likt seg så godt på Sanitas. Antakelig har de hatt vansker med å innrette seg etter reglene og fått noen upopulære oppdrag:

SKOLEFERIE? STERKT OPPSKRYTT

Fra Stavanger Aftenblad 25.09.01 har vi sakset mesteparten av en artikkel med denne overskriften, skrevet av Leif Amund Håland. Som det vil framgå av epistelen, var ikke alle like begeistret for feriekolonien Sanitas.Det er nesten som om vi hører Lillebjørn Nilsens vemodigvakre sang fra feriekolonitiden i Oslo: "Stilleste gutt på sovesal 1".

Kanskje noen kan gi oss et innblikk i feriekoloniens mer trivelige sider, for bildene fra Sanitas forteller en mye lykkeligere historie, og bilder lyver vel ikke?

" Hvert år begynte skoleferien med at vi ungene på Nylund, Storhaug og johannes marsjerte ned til Domkirken, der prosten plaget oss med religiøse spørsmål en times tid.

Det gjorde ingenting, for nå skulle det gå to hele måneder før vi så trynet på klasseforstanderen igjen.

Men, altså etter Domkirken var det ferie. Jeg var den eneste av oss ungene på Midjord som ikke hadde en far som jobbet i en bedrift med bedriftshytte. Feriekolonien Sanitas i Årdal var derfor mitt feriested. Der var det aldri kjensfolk, og etter noen dager begynte jeg å lengte hjem.

Men det var tomt i gata. Og søstera mi var dratt til Duedalen på Fogn, der jentene hadde feriekoloni. Hun var andre generasjon der, for mora mi hadde fast tilhold i Duedalen da hun var jentunge. Figved’en hadde foreldre med egen hytte, men så var familien da også innflyttere på Midjord. Jeg bestemte meg tidlig for to hovedmål her i livet: Fast jobb og egen hytte. Begge deler mistet imidlertid all tiltrekning lenge før jeg fylte 20 år.

Jeg fikk mye juling på Sanitas. Inne på området var det et sted vi kalte for "Slåssmarkå", og all krangling fikk sin avslutning her. Det var rene, skjære gateslagsmål, med dommer og et begeistret publikum. Når den ene av slåsskjempene lå med tennene i graset, eller begynte å grine, blåste dommeren kampen av.

Jeg kranglet aldri med noen, jeg. Men jeg har alltid måttet slåss likevel, mest av alt fordi jeg aldri har vært i stand til å holde kjeft.

Enkelte ganger var det nok at jeg var til stede. Slåsskamp ble det. Jeg la derfor mye arbeid ned i ikke å være til stede.

En av lærerne syntes synd på meg og lånte meg en bok. Det var en voksenbok, og jeg forstod ikke et døyt. Men fordi jeg gjerne ville glede den snille læreren, gjorde jeg som om jeg leste.

-Se på Håla’en. ‘An leeese! tror du at du e bere enn vanlige folk, du, ropte de andre guttene på sovesalen. Og så fikk jeg ny juling på slåssmarkå dagen etter. Jeg burde jo ha visst bedre enn å lese, selvfølgelig. Så det var nok min egen feil at jeg fikk juling.

Vi var innestengt på feriekoloniens område og fikk bare nyte friheten hver gang noen av bøndene rundt omkring i Årdal trengte jordbærplukkere. Vi jobbet til vi stupte, og spiste til vi spydde.

En dag hver sommer kom feriekoloniens styre på besøk, sammen med en journalist fra Aftenbladet, og det var svære greier. Da fikk vi festmat, og lagde ordet VELKOMMEN på taket ved å kjede lønneblader sammen. Vi var likevel glade når styret og journalisten reiste. Det ble i lengden altfor anstrengende å late som om vi trivdes på Sanitas, selv om vi mente at styret fortjente den oppmuntringen, så mye fortjenestefullt arbeid det nedla."

Leif Amund

Det va'kje sånn det va!
(I vaffal ikkje allti.)

Det va litt forstemmande å lese Leif Amund Hålands artikkel med så møje negative opplevelser han hadde hatt. Eg tror, og det har vært min erfaring hos de fleste sanitasguttar eg har møtt siden, at Sanitasoppholdet va stort sett ei kjekke tid.

Når skolen va slutt, sko med forbereda oss te å reise te Sanitas. Dagen før måtte med vaska oss reine i badestampen i kjellaren. Avreisedagen va og et høydepunkt, for då fekk med gå på Omegns kafe på Bagarbryggå å spisa kjyddkagemiddag. Det va stort å spise middag på kafe. Forventningsfodle reiste me med Årdalsfjord samen med andre folk og krøtter, å turen tog 4,5 te 5 timar. Me marsjerte i samla flokk opp te Sanitas, og der hilste med på betjeningen med bestyrinnen i spissen. På 50- og 60-talet va det fru Helgesen og fru Malmin så styrte det mesta. Av lærere hadde med bl.a.Ree'n fra Kampen, Lindahl, Sjølingstad, Dahle og Thime.

Eg huske ein spesielle ting om lærar Ree. Når han fekk den fysste kaffikoppen, satte han den fra seg på kjykkenbenken. Der sko an stå, å ingen fekk vaska den så lenge oppholdet varte.

Å beskriva oppholdet kan vera så mangt for mange. Me lerte iallfall å reie opp sengene våre, sjøl om det de fysste årå ikkje va så lett med halmen. Med sto opp klokkå åtta, Me va inndelte i 5 langbord, kor kvert bord hadde et dyranavn. Det va konkurranse mydlå bordene om kem så sadd roligast, og kem så spiste opp maden. Va der någen på bordet så ikkje klarte å spisa opp, va det bara å langa tallerken øve te de andre på bordet, å så blei tallerken tomme. Det besta bordet fekk stjerna. Dette gjaldt under adle måltider.
Om dagene ellers var der alltid någe å finne på. Någen spelte møje fotball, någen disste enten på seksmannsdisså eller på tomannsdisså. På tomannsdisså blei der konkurrert om å setta lengderekord. Då måtte me stå å dissa å fekk så store fart at me va høgt oppi trenå på det høgaste. Der blei spelt krokket, og någen øvte te idrettsdiplomen. Någen høydepunkter va der kver dag. Det va spesielt å få vera med enten i postgjengen eller i kaigjengen så skulle henta dagens varer inkludert pakkar hjemmafra. Någe mindre kjekt va det å ble tatt ud te å henta melkå på meieriet i sekstiå på morningen.Me hadde og ein liden tur ner te an Jordber-Lars med sydrå han sko få te hynså. Eg tror han spiste litt sjøl og.

Någen fekk i oppgave å skrella poteter te middag. Det va ein heile vaskestamp.

Nere med vatnet va halvtaket med klesgrytå. Der blei der kokt kler, å så måtte me sjøl skrubba skitne dongribukser med grønnsåba oppå trebryggå. Ein sjelden gang fekk me lov å bada i vatnet, sjøl om bonden Edvard ikkje likte det så godt. Någen tog faktisk symmeknappen og. Det e ikkje rektigt så han Leif Amund skrive at me va innestengde heila tiå. Någe så va kjekt va når me fekk ver med nabobonden å hesja på staur. Tungt arbeid, men kjekt. Der fekk me mellommat og saft.

I fint ver dro me ofta ut på tur for å bada, enten opp i det kalda vatnet(Trodlatysdal), eller oppi kulpen i elva oppfor kjerkå. Andre badeplasser va Riskedalsvatnet nerfor kjerkå, i Smith-elvå eller i sjøen med siå av laksaelvå. Med drog i 2 rekker og bar esker med mellommad mydlå 2 stokkar, å så sang me Sanitassangar.

På slutten av oppholdet kom komiteen på besøk med brus å is, å så måtte di spele fotballkamp mod Sanitaslaget. Siste lørdagen va det avslutningsfest. Då delte leraren ud alt snopet han hadde konfiskert i pakkane ongane fekk hjemmefra, å så fekk det bordet som hadde oppnådd mest stjerner påskjønnelsen.

Itte oppholdet kom med hjem brune og friske, passeligt velfødde itte å ha spist sunne 50-tallskost med fisk og kjød, melk og havragrød.

I det stora å heile et sunt opphold.

Når me va fornødde med lerareren eller personalet, kom der som regel ei lidå sangstrofa som lød for eksempel sånn:

Me lige fru Malmin adle mann,
me lige fru Malmin adle mann, også jeg
bravo for vissivissimo, bravo for vissivissimo,
bravo for vissimo, bravo for vissimo,
bravo for vissimo, osså jeg ,okei.

Bjørn Jensen

Denne tavlen, som ble vist i et TV-program på TV-Vest satte prossen med nettsted og tur igang (Se siden "Komiteens arbeid).

Kanskje vekker disse drikkekrusene minner hos noen av dere?

Om dette ble regnet som en hedersjobb eller var rent "straffearbeid", vites ikke, men skoene skulle i alle fall tas godt vare på.

Her ser vi noen stolte gutter sammen med to damer fra betjeningen. Det er tydeligvis tid for litt hagearbeid eller luking, ser det ut til.

Sanitashuset slik det tok seg ut for oss gutter.

Mange forskjellige oppdrag fikk vi i løpet av de 3 sommerukene, og mye gav oss nyttig lærdom for livet. Her får vi veiledning i å vaske våre egne klær. Dette var før vaskemaskinene gjorde sitt inntog i hjemmene.

Copyright ©2005 Sanitastur.com admin login ›